Vern av markagrensa

Fotocredit: Skiforeningen
Vi er beriket med lett tilgang til maritime naturområder, fortsatt noen gjenstående 100-meterskoger, og mange inngangsporter til Marka. Marka med dens mangfold av natur og dyreliv, bidrar til folkehelse og livskvalitet. Markagrensa har derfor stor betydning for at vi fortsatt kan få oppleve friluftsliv og natur i nærområdet, samt ivareta naturmangfoldet.

Men Markagrensa er under sterkt press. Markaloven legger strenge begrensninger på omdisponering av arealet i Marka, men den hindrer ikke utbyggerinteresser fra å forsøke. Markagrensa er også sårbar for skiftende politisk flertall, som kan ha ulikt syn på dispensasjoner fra loven¹.

Bærum er tett befolket og må forvente fortsatt befolkningsvekst, og da trengs det flere boliger. Samtidig presser både kommersielle og offentlige aktører på for å innskrenke Markagrensa slik at deres behov kan bli dekket.

Presset setter politikerne på stadige prøver. Dessverre fungerer ikke det politiske flertallet i kommunen som et førstelinjeforsvar for Markagrensa, og det viser seg at de i stedet er en pådriver for nedbygging eller ødeleggelse av Marka.

Natur- og miljøorganisasjoner har stått i fremste rekke i forsvar av Markagrensa. Miljøpartiet har støttet deres kamp og arbeidet politisk for å styrke vernet av natur og miljø, noe som har stor verdi for folkehelsen og innbyggernes livskvalitet. MDG vil arbeide for at Bærum, og øvrige kommuner langs Markagrensa fatter prinsippvedtak om å bevare og beskytte Markagrensa, og at dette følges opp både administrativt og politisk. Dét er bra for oss, og bra for kommende generasjoner .

Merknader:

¹ Et eksempel på at staten tar seg til rette av Marka: Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for helikopterplass på Taraldrud (PDF), Markarådet, 14.09.2017

 

Bærum MDG vil

  • Beskytte Markagrensa som presses fra utbyggere og andre aktører
  • Holde fast på den nåværende Markagrena - det skal mye til for at grensen kan justeres
  • Verne om flere av de mindre naturlungene i mer tettbygde strøk
  • Arbeide for en helhetlig forståelse om hvorfor det er viktig å bevare Marka

- Følge oss på andre temaer, klikk temalenken under
'Sammen skaper vi en bærekraftig fremtid!'



 

Fordypning i temaet

Foto: Skiforeningen

Om vinteren når skiløypene ligger nypreparerte i alle retninger ser man bedre enn ellers hvilket bidrag Marka gir til folkehelse og livskvalitet. Marka kan virke stor og uberørt når man setter egne spor i nysnøen, sitter med fiskestanga ved et tjern i solnedgangen eller tar en rast og lytter til naturen; fuglene som synger, klukkingen fra bekken, vinden som rasler i løvet, lukten av mose…. Marka er et lite og hardt presset naturområde som vi må beskytte.

Marka strekker seg gjennom 19 kommuner i 5 fylker. Rundt 1,2 millioner mennesker har Marka som nærmeste større turområde. Området er av uvurderlig verdi for rekreasjon, friluftsliv, naturopplevelser og også idrett. I Bærum kalles Marka i nord for Bærumsmarka og i vest for Vestmarka.

Markaloven

Markagrensa ble først etablert i 1934, men fikk ikke sitt lovvern før 1. september 2009. Departementet viser til at markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Da lovvernet kom ble det samtidig fastsatt at grensen kunne justeres gjennom forskrift. I justeringsprosessen kom det inn forslag om 66 endringer i 12 kommuner. I september 2015 ble markagrensa justert, og for Bærums del ble grovt regnet rundt 600-700 mål² fjernet fra Marka.

Markaloven lovfester markagrensa og ivareta dette unike området i et langsiktig perspektiv.

Markalovens byggeforbud skal sikre at det ikke iverksettes tiltak som gir vesentlige negative konsekvenser for ett eller flere av de hensyn som markaloven skal ivareta.

Innenfor lovens virkeområde er det et generelt byggeforbud. Ingen bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres i Marka uten tillatelse etter markaloven. Landbrukstiltak er unntatt fra bygge- og anleggsforbudet. Igangsetting av arbeid med arealdel av kommune- eller reguleringsplan etter plan- og bygningsloven krever tillatelse fra Klima- og miljødepartementet. Kommunale planvedtak må stadfestes av departementet for å få rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Loven er videre tilpasset de særskilte utfordringer som gjør seg gjeldende for eksisterende bebyggelse og virksomhet i Marka, for eksempel etablerte lokalsamfunn og hytteområder.

Kommunene vil fortsatt ha et primært forvaltningsansvar for sine markaområder. For å bidra til en helhetlig forvaltning av Marka er Fylkesmannen i Oslo og Akershus overordnet klagemyndighet for markasaker i alle kommuner med områder i Marka.

Markarådet

Samtidig som markaloven ble vedtatt i 2009, ble det opprettet et markaråd. I 2011 ble markarådet offisielt etablert med sine representanter. Markarådet har ikke en vedtaksmyndighet, men en ombudsmannsfunksjon (oppdrag å beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter gjennom juridisk kontroll med forvaltningens virksomhet), og skal bidrar til å ivareta markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett.

Markarådet er ment å være en møteplass hvor folkevalgte, frivillige organisasjoner, grunneiere og beboere kan utveksle informasjon, erfaringer og synspunkter på markaloven.

Markarådet bestå av representanter for Markas mange forskjellige brukere og aktører. Rådet har 18 medlemmer med personlige varamedlemmer. Disse oppnevnes for fire år av gangen av Klima- og miljødepartementet i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget. Instanser med plass i rådet foreslår medlemmer og varamedlemmer, og en innstilling til rådets sammensetning sendes via Fylkesmannens miljøvernavdeling til departementet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er sekretariat for Markarådet.

Nasjonal nær-naturlov

MDG arbeider for å innføre en nasjonal nær-naturlov for sårbar natur nær befolkningstette områder over hele landet. Da vil det bli enklere å etablere en forutsigbar praksis for at vern går foran rasering av viktige naturområder. Vi må bevare artsmangfoldet og gjøre friluftsliv og rekreasjon lett tilgjengelig for folk i hverdagen. Dét er fremtidsrettet grønn politikk.

Eksemplene på press mot markagrensa i Bærum:

  • Det siste stykket sammenhengende, uberørt natur på Krokskogen gikk tapt da Løvenskjold fikk lov til å bygge ny driftsvei gjennom Dammyrdalen. Kommersielle interesser ble vektet høyere enn lovbestemt natur- og miljøvern.
  • Stien fra Muren til Brunkollen søkes utvidet til veistandard for at store løypemaskiner skal komme lettere fram. Økt komfort truer naturvernet.
  • Fylkeskommunen ønsker å bygge et nytt stort anlegg på Grini. Arbeidsplasser frister kommunen til å la miljøinteressene vike.
  • Franzefoss ønsker å knuse ytterligere 170 dekar av Steinskogen som ligger innenfor markagrensa, samtidig som kommunen har problemer med å bli kvitt tunnelmassene fra planlagte prosjekter som Fornebubane, E18, E16 og Ringeriksbanen. Her er det rom for klokere helhetstenking.
  • Utbyggere legger konstant press på Marka ved å foreslå boligbygging nær og delvis innenfor markagrensa, med Fossum som det grelleste eksempelet.
  • Det presses på for å etablere flere parkeringsplasser ved innfallsportene til Marka, i stedet for å legge til rette for bedre kollektive transportløsninger for alle som ønsker å benytte Marka.

 

Merknader:

² Markagrensen i Bærum ble sist justert i september 2015 ved forskrift om justering av markagrensen > §1 c) i Bærum kommune: Ila landsfengsel, området til gravlund mellom Dælimosen og Østernvannveien, Grorudenga, Trulsebråten, Kirkeby, Tobonn, Vensås, Aurevannsveien, Bærums verk, Engebråten og området ved Isi miljøpark

  • Plansje-0: Oversikt over områdene i plansje 1-5 under
  • Plansje-1 (pdf-fil): Området rundt Rustan, Bjørum, Isis og mot Brubråteåsen, Roliåsen, Tåjeåsen og Fiskesleåsen
  • Plansje-2 (pdf-fil): Område i Lommedalen rundt Byveien, Kampeveien og mot Falkeåsen og Åmotkollene
  • Plansje-3 (pdf-fil): Område i Lommedalen rundt Kirkebyveien, nedre kirkebyveien og mot Bjønneberget og
  • Plansje-4 (pdf-fil): Område i Lommedalen rundt Trulsebråten, Hestekleiva, Linderudveien og mot Grorudåsen og Sveltåsen
  • Plansje-5 (pdf-fil): Område mellom Grini og Østernvann rundt, Ankerveien, Jøssingveien (Ila fengsel) og Østervannveien.

 

Referanser og mer informasjon:

Har du lyst å bli med på vårt bærekraftige team?

  • Bli medlem av Miljøpartiet de Grønne - meld deg inn! Vi trenger deg!
  • Skoler deg på Miljøpartiets politikk! Da blir du del av vårt viktige og spennende arbeide for å skape et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Du kan da påvirke retning og innhold i politikken.
  • Engasjer deg! Bli med på stand, møter, publikummer på debatter, vise Miljøpartiets standpunkter i sosiale medier o.a. Hei på oss!
  • Støtt oss lokalt - Vipps til 537045. Blir vi synlige nok utad, kan vi kanskje klare å få sanket inn nok stemmer til å få 5 MDG'ere inn i kommunestyret i Bærum i 2019
  • Kjenner du noen som kan være villig å donere penger til valgkampen? Ta kontakt med dem eller oss! Det gir oss anledning til å markere oss enda bedre i den kommende valgkampen.

Har du spørsmål kan du ta kontakt med en av oss i styret eller i kommunestyret.

- Følge oss på andre temaer, klikk temalenken under
'Sammen skaper vi en bærekraftig fremtid!'