Norge har ekstremt lite landbruksland, bare 2,9 % er dyrka.
I Norge, som i alle andre land, har folk bosatt seg der de kunne skaffe seg mat og dyrke jord. De mest tettbefolkede områdene i landet er også de som har de største ressursene med matjord av ypperste kvalitet. Den beste jorda vi har finnes på flatbygdene rundt Oslofjorden, rundt Mjøsa, på Jæren og på flatbygdene rundt Trondheimsfjorden.
Befolkningen i landet har økt mye de senere årene, og i dag stammer kun 40 prosent av maten vår fra norsk jord av vår egen befolkning. Opptrappingsvedtaket på 70-tallet hadde som mål at sjølvforsyningsgraden på landsbruksvarer skulle opp på 52 prosent, men ambisjonsnivået har dalt betraktelig de senere årene. Siste landbruksmelding, ”Velkommen til bords”, la imidlertid opp til en økning i matproduksjonen på 20% de nærmeste 20 årene. Det er umulig å nå dette målet hvis vi fortsetter å bygge ned matjord.
Med internasjonal uro, økende befolkning på kloden og klimaendringer kan vi ikke belage oss på å for all fremtid importere mat fra utlandet. Matsikkerhet for landets innbyggere, nå og i fremtiden, må være et overordnet mål. Derfor må vi ha en strategi om å være mest mulig selvforsynt med mat. Matjord er en viktig beredskap for at vi faktisk skal kunne fortsette å bo i landet.
Vi står foran en periode hvor det forventes stor tilflytting til by- og regionsentra, som for eksempel det sentrale Østlandet. Det er en rekke attraktive utbyggingsområder som ligger på matjord av svært god kvalitet. Matjord har attraktive kvaliteter for boligbygging, og mange tilflyttingskommuner lar seg friste av mulighetene. Men matjord er ikke reserveareal for boligbygging, matjorda skal gi framtidas generasjoner mat på bordet.
Det er mye god matjord i utkantstrøk som kan beskyttes og aktiveres gjennom satsing på økologisk landbruk og ved tiltak mot bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler som idag ødelegger jordsmonnet.
Jordloven sier at ”Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikke disponerast slik at ho ikke vert egna til jordbruksproduksjon i framtida.” Dette forbudet mot nedbygging gjelder likevel ikke for områder som er lagt ut til annet enn jordbruksformål i reguleringsplaner, eller lagt ut til blant annet bebyggelse og anlegg i bindende arealdel i kommuneplaner. Konsekvensen er at kommunene stadig bruker verdifull matjord til å bygge blant annet boliger, kjøpesentre og parkeringsplasser.
Miljøpartiet De Grønne ser behovet for å bygge flere boliger for å møte befolkningsveksten. Løsningen bør imidlertid være å bygge tettere og høyere – ikke å bygge ned matjord. Muligheten til å dyrke trygg, sunn og god mat i Norge er avgjørende for å opprettholde framtidig velferd. Derfor ønsker vi å fjerne unntaket fra forbudet mot nedbygging av matjord til formål som bebyggelse og anlegg i regulerings- og kommuneplaner.
Miljøpartiet De Grønne vil:
– At matjord skal vernes på lik linje med truede arter, økosystemer og naturtyper
– At jordloven får høyere status og ikke kan overkjøres av plan og bygningsloven
– Styrke Fylkesmannens innsigelsesmulighet i jordlovsaker
– Øke støtten til tradisjonelt landbruk ved at subsidier øremerkes bruk som drives økologisk og holder kulturlandskapet levende.