Avisdebattant F.Sund er en aktiv skribent, sist med innlegget “Hovedkilden til veistøv” i Aftenposten Aften 4.februar. Her gjentar han et forslag om å kanalisere noe transport vekk fra E18, noe han mener vil gi en trafikkreduksjon på 10-15 % gjennom Asker og Bærum. Jamfør innleggets tittel ville jo bilene fortsatt være hovedkilden til veistøv, men la gå. Tiltakene han foreslår er greie, de. Tar vi utgangspunkt i at hans tall (det vises ikke til noen kilde) er korrekte, ville en slik trafikkreduksjon være midt i blinken for Asker og Bærum.

Forslaget mangler imidlertid en dimensjon. Problemet er at det allerede i dag bor mange i Asker og Bærum som kan tenkes å begynne å kjøre bil dersom framkommeligheten på vei blir bedre. De 10-15 prosentene kan fort erstattes slik at det tetter seg til på ny. Man må også se dette i et langtidsperspektiv, da det legges opp til en tildels sterk befolkningsøkning i både Bærum, Asker og Røyken. Mange av de nye innbyggerne vil reise ut av kommunen, da veksten i lokale arbeidsplasser nok ikke vil holde tritt med befolkningsøkninga (se blant annet rapporter av Statens vegvesen).

Allerede tre år etter at bilsalget ikke lenger var rasjonert, altså i 1963, snakka professor i geografi Tor Fr. Rasmussen om et “trafikkproblem” i vår region. Nesten femti år har gått, men problemet er der fortsatt, fordi politikken som har vært ført, og som også planlegges gjennom Oslopakke 3, i all hovedsak er mer av det samme. At noe transport foregår over Oslofjorden i stedet for på “våre” veier er bra for oss, men skal man få bukt med trafikkproblemene, trengs det flere, og grunnleggende tiltak. En veitrafikkreduksjon på 10-15 % måtte følges av tiltak som sikrer at reduksjonen blir varig – i klartekst: å støtte andre transportmidler slik at de framtrer som et bedre valg enn privatbil.