Trenger vi virkelig ikke en møteplass på Fornebu?

Fotocredit: Karl Braanaas. "Kirketomten" ved Fornebu S - fra venstre kirkeverge Astrid Holmsen Krogh, prost Gunnar Næsheim og sogneprest Thomas Wagle

24. september, 2018

Av Ingar Sagedal Bie (MDG-representant i hovedutvalg for barn og unge i Bærum), Kim Zimmer (styreleder i Bærum MDG). Debattinnlegg i Budstikka.no.

Det finnes mye kompetanse og erfaring i Bærum på hvordan man skal forebygge sosiale problemer og forhindre at rask fortetting i et område skaper uheldige ungdomsmiljøer.

Det er stor enighet blant fagfolk og politikere om å prioritere tidlig innsats i alle sammenhenger, og det er stor enighet om at gode møteplasser med mangfold og frivillighet er viktig i utviklingen av et godt Bærum for alle.

I dette perspektivet blir krangelen om den såkalte «flerbrukskirken» på Fornebu underlig. Kanskje er det ordbruken som avsporer debatten. Skaper ordet «kirke» problemer, med sine assosiasjoner til dominerende katedraler og høylytt kiming?

«Ingen etterspør en kirke på Fornebu», får vi høre. Det er neppe riktig, men det er ikke kirkerommet og de religiøse aspektene som er viktigst her. Poenget er å skape en mangfoldig, ikke-kommersiell møteplass for Fornebu-folket. For ungdommen. Og like mye for eldre, kulturinteresserte og andre som søker fellesskap, aktivitet, trygghet eller personlig utvikling. Kanskje det hjelper hvis vi begynner å snakke om et flerbrukshus med rom for både verdslige og livssynsbaserte aktiviteter?

Fornebu er fortsatt i støpeskjeen, men mange har bodd der lenge. Det er mange barn i området som er i ferd med å bli ungdom, og flere skal de bli. Det er skremmende å høre rapporter om at narkotikaproblemet er økende og at man ser tendenser til slike gjeng- og rustilstander som preget Rykkinn i en dårlig periode i utviklingen av det flotte området.

Fornebu mangler gode møteplasser, og det var ikke tilfeldig at det ble planlagt et allsidig møtested nær Fornebu S. Det var fremsynt og klokt, i motsetning til den utsettelsen og omplasseringen Høyre nå kjemper for.

Det er viktig å mobilisere alle gode krefter til tidlig innsats for ungdom og nærmiljø, også på Fornebu. Før utfordringene blir for store og uheldige konsekvenser av unnfallenheten gror fast. Vi vet det er spesielt viktig med tidlig innsats i bomiljøer i støpeskjeen, og vi vet at mange har kompetanse og lyst til å bidra.

Sekulære og livssynsnøytrale MDG har stor respekt for den innsatsen Folkekirken gjør sosialt og den betydningen de har for mange i alle faser av livet. Deres tilstedeværelse og handlingsrom er viktig. Akkurat som det er viktig å legge til rette for frivillighet, kultur, debatt, lek og kunnskapsdeling.

De unge Høyre-politikerne Weseth og Veum bekymrer seg i Budstikka 11. september over finansieringen av et slikt flerbrukshus på Fornebu. Det behøver de ikke å gjøre.

Veum sitter i kommunestyret og får jevnlig god oversikt over kommunens økonomi, både driften og investeringsplanene. Han vet at kommunen budsjetterer meget konservativt og at det planlagte, store overskuddet jevnlig blir mye høyere. 100 millioner kroner i 2017 alene. Penger som stort sett settes «på bok» for å finansiere investeringer.

Han vet også at slike store prosjekter utvikles over flere år og finansieres over enda flere. Når i tillegg flere planlagte investeringer er forsinket, skulle det ikke by på særlige problemer å finne rom for denne nødvendige tidlige innsatsen på Fornebu – hvis man vil.

Vi kan likevel ikke se helt bort fra at økonomi spiller en rolle i denne debatten. Obos eier tomten, og vi har sett anslag på mange titalls millioner på bunnlinjen hvis man kan skubbe unna flerbrukshuset og heller bygge boliger der.

Men tiden da utbyggerne og kortsiktig profittbegjær fikk styre samfunnsutviklingen i Bærum er vel forbi – eller?