Det er lett å tenke at psykisk helse angår de som er «skrudd sammen litt annerledes». Det er feil. Vi må vekk fra en sensasjonspreget forståelse av psykiske lidelser, der problematikken kun er verdt vår oppmerksomhet når den er fascinerende, ekstrem, har utløst et liv i rus eller krever daglig tilsyn. Belastende livshendelser eller traumer som kan hende alle. MDG er opptatt av å skape et samfunn der det er mindre sjanse for at det skal utløse alvorlige plager.
Vår psykiske helse krever kontinuerlig oppmerksomhet, som blir enklere når vi blir gitt verktøyene for å tolke egne relasjoner, reaksjonsmønstre og følelser. Som kommune, som skal følge opp våre barn i grunnskolen, er det helt essensielt å introdusere denne forebyggende kunnskapen så tidlig som mulig. Vi må også ta ansvar for voksne gjennom lavterskeltilbud uten fastlege som mellomledd, samt sørge for at eldre har psykolog å snakke med på bo- og behandlingssentrene. I tillegg har vi et ansvar for å videreformidle det gode tilbudet kommunen allerede tilbyr.
Angst og depresjon rammer en stor andel i befolkningen og antall tenåringsjenter som sliter med angst, depresjon og spiseforstyrrelser øker. Menn er derimot overrepresentert på selvmordsstatistikken. Når kjønnsforskjellene er så tydelige, er det åpenbart at vår psykiske helse påvirkes av dypere samfunnsstrukturer, herunder kjønnsroller. Derfor ønsker vi også flere mannlige helsesykepleiere og ansatte i barnehagen.
Uavhengig av kjønn har vi skapt et system som er avhengig av at både økosystemer og folk stadig går på maks kapasitet for å få det hele til å gå rundt. Det er ikke bærekraftig. Tvert imot tror vi det ville gi et løft for både livskvalitet og psykisk helse å stoppe litt oftere opp og kjenne etter hvordan det er å eksistere. Da må vi ha rom til å gjøre det.
Vi ønsker kortere skole- og arbeidsdag, så vi har mer tid til samvær og relasjoner med rom for fortrolighet. Det bør også bety flere faste heltidsstillinger som gjør livet mer forutsigbart. Et roligere liv kan bli løsningen på å få ned sykefraværet for barn og voksne, som regjeringspartiene skriver i plattformen at de vil til livs.
Det er kanskje en glipp at de blåblå reduserer rus og mental helse til noen få brukere fremfor å inkludere tematikken i det brede folkehelsearbeidet. Partiene kunne gjort seg selv en tjeneste med å omtale rus under folkehelsearbeidet, siden det faktisk er et problem at alkohol/rus blir brukt som selvmedisinering i kompensasjon for manglende profesjonell hjelp. Selv ikke KrFs restriktive ruspolitikk løser dette problemet.
I MDG har vi større ambisjoner for hele befolkningens mentale helse. Da må vi tenke på alle.
