Å forplikte seg kan noen ganger oppleves som dristig, men vi kommer ikke langt i våre ønsker om gode livsvilkår hvis vi ikke er dristige.

I kommunestyret har de en fin ordning, hvor innbyggere kan melde inn spørsmål og så fremføre disse ved starten av kommunestyremøtet. Ved møtet 25. mars hadde jeg et spørsmål som lød slik: «Bærum kommunes klimaplan er noe vag i formuleringene, men på Smart City-konferansen uttalte ordføreren at kommunen skal bli klimanøytral innen 2050. Har Bærum kommune vedtatt en slik målsetning?»

Ordføreren gav et langt svar der hun listet opp gode, om enn ikke så dristige tiltak på miljøsiden. I min replikk sa jeg at jeg fikk bekreftet det jeg hadde vært redd for, og det svaret var «Nei».

Ordfører Lisbeth Hammer Krog sa også at Høyre ikke så det som fornuftig å ha et konkret mål om CO2-reduksjon. At hun hevdet noe annet til Smart City-konferansen, blir jo dermed underlig, men Høyre vil nok at «alle skal med».

Hva kan årsaken være til at de styrende partiene i Bærum ikke ønsker å binde seg til konkrete tall når det gjelder CO2? Kan det være at de ikke synes det er viktig nok? At de er redde for å love mer enn de greier å gjennomføre? At ønsket om gjenvalg er sterkere enn motet til å ta en ”ubehagelig” beslutning?

Store kriger fører alltid til omlegging av landenes produksjon og befolkningene må ofte akseptere store endringer i livsførsel og økonomisk handlingsrom. Fordi ”fienden står ved døren” er gjerne oppslutningen om radikale tiltak, stor.
Mange vil være enig i at det vi nå står overfor, er like alvorlig som en krig, men få politikere synes å gripe muligheten til å stanse angrepet før okkupasjonen er en realitet.
Stortinget har vedtatt at Norge skal få en klimalov. Det skal altså bli slik at skiftende storting og regjeringer blir juridisk forpliktet til å oppnå de målene for klimautslipp som til en hver tid gjelder. Ordfører Krog mener det er uheldig hvis Bærum gjør noe tilsvarende. Det er nok at vi bygger et plusshus her og en klimanøytral barnehage der. Dessuten skal det jo brukes 40 milliarder til ny E18, og det skal i følge Venstre, Høyre og FrP være et viktig miljøtiltak fordi en del av veien blir under bakken.

Jeg synes det er lettere å male huset hvis noen maler på veggen rundt hjørnet samtidig. På samme måte er det inspirerende å ta gode og klimavennlige valg hvis jeg ser at kommunen faktisk tar samme type valg i sin egen virksomhet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker å få de andre partiene med på et vedtak om at den klimanøytral kommunal virksomhet innen 2050 og 80% reduksjon i CO2-utslipp innen 2030.

Er det krig, får vi ta konsekvensene og gjøre noe som monner. Milliardene må brukes på kollektivtransport, og boligene må bygges tett, i tilknytning til bane og buss. Sykkelveier må ikke settes på vent til 2030 når 40 milliarders-prosjektet E-18 står ferdig. Det er nå vi trenger dem. Kommunen må kreve av utbyggerne at nye boliger får ladestasjoner for elbiI. Infrastruktur for hydrogendrift må på plass for vare- og persontransport.
Det blir krevende å komme ut av oljeklisteret, men vi kommer til å like det nye bærekraftige samfunnet. Jeg gleder meg i alle fall!