Planutvalget, og spesielt Høyre, virker veldig entusiastiske til Fossum-planene og ivrige etter å få dem vedtatt i denne kommunestyreperioden.
Det er det ingen grunn til. En eventuell utbygging på Fossum ligger 15 år frem i tid, ifølge den nylig vedtatte arealstrategien i Bærum. Å fastlegge rammene og betingelsene for utbyggingen allerede nå er ikke klokt.
Også for fire år siden var Høyre ivrige etter å presse gjennom Fossum-planene. Heldigvis medførte stort press fra mange årvåkne velgere, og viktige innsigelser fra Akershus fylkeskommune, at planene ble trukket tilbake og omarbeidet. Siden den gang har Bærums arealstrategi blitt tydeligere, og Fossum har blitt nedprioritert.
Kommunestyret vedtok i april 2018 at Fossum er et lavt prioritert utbyggingsområde hvor utbygging tidligst er aktuelt i 2032. Rådmannen advarte mot sluttbehandling av en områderegulering nå for en utbygging så langt frem i tid, men fikk i stedet et krav mot seg fra Høyre om forsert fremlegging av planforslaget.
Prosessen for å behandle planforslaget er bedre enn sist, men timingen er fortsatt helt feil. En vedtatt områdereguleringsplan har juridiske konsekvenser.
Utbyggerne Løvenskiold og Obos kan legge detaljerte planer basert på de rammene som vedtas nå, og det er kommunen som får problemer hvis man senere forstår at rammene burde vært annerledes.
Den teknologiske utviklingen i boligsektoren og den generelle miljøbevisstheten i befolkningen er i rask utvikling. Hverken utbygger, rådmann eller politikere har noen mulighet til å vite hva som er samfunnets krav og gjeldende standard for boområder om 15 år.
Et planvedtak nå må baseres på gjetninger. Det flytter masse risiko fra utbygger til fellesskapet. En kommunal risikotagning som er helt unødvendig og urimelig.
Planutvalget hevder Løvenskiold trenger sikkerhet for at området kan utnyttes til boligbygging i fremtiden. Det har de fått gjennom den vedtatte arealstrategien som tydeligvis er sterk nok til å oppheve den tidligere reguleringen til industriformål.
Det Høyre vil gi nå er sikkerhet for en meget høy utnyttelsesgrad, i strid med anbefalingene fra nesten alle interessentene i området. De vil gi garantier for realiseringen av «Byen i Marka», som nå er omdøpt til «miljølandsby» uten at substansen i planene er endret tilsvarende.
Et annet spørsmål er om det politiske flertallet har mot og styrke til å stå imot de detaljplanene som ganske sikkert kommer fra utbyggerne ganske snart, trolig med kreative grep for å kunne forsere utbyggingen; Forskuttering av midler til kommunal infrastruktur kanskje, eller skyssordninger til skoler og barnehager utenfor området?
Klarer politikerne da å være lojale til arealstrategien og rekkefølgebestemmelsene og legge slike planer og initiativ til side, eller gjør man unntak som så mange ganger før?
Rådmannen har for knappe ressurser til å behandle alle de store utbyggingsprosjektene i Bærum. Store helhetlige planarbeider som Sandvika og Bekkestua blir forsinket, og restansen av byggesaker er stor.
Det er uforståelig at Høyre i en slik situasjon presser gjennom unødig ressursbruk hos rådmannen og politikerne til å behandle en sak som burde komme først om ti år.
Miljøpartiet De Grønne har mange innsigelser mot planforslaget for Fossum. Det er for omfattende, for belastende på natur og nærmiljø, for lite grønt og fremtidsrettet, for dårlig bidrag til «bolig-for-alle»-tankegangen osv., osv.
Men først og fremst er det prematurt. Planforslaget bør avvises fra politisk behandling og legges til side inntil det er relevant. Det vil være klok politisk prioritering som vi håper det politiske flertallet også innser.
