Ødeleggelser. Statens kartverk er i ferd med å ferdiggjøre en oversikt over forventet havstigning langs hele kysten i tiårene fremover.
De har beregnet at i 2090 vil havet ha steget 48 cm i Bærum, når man tar høyde for landstigning. Det vil gjøre at det som i dag kalles 200-årsflom, kan bli årlige foreteelser i stedet.
Det er særlig når stormflo og springflo er sammenfallende at det kan bli store ødeleggelser. De forventer at det på det tidspunktet bare i Bærum er 129 hus som oversvømmes, mens det i Asker er 439. I tillegg kommer flere kilometer vei og annen infrastruktur. I Hurum er det 210 bygninger, mens det i Røyken er 142. Dette er dermed en betydelig utfordring.
På landsbasis anslår de rundt 120.000 bygninger og 1.400 km vei. De har likevel ikke tatt høyde for at det kan bli flere og sterkere stormer enn nå, og at det dermed også kan bli kraftigere bølger. De sier også at det er usikkerhet rundt hvor mye smelting vi kan forvente fra Antarktis og andre steder, og at det ligger an til å gå raskere og bli mer enn dagens beregninger. Dette er ikke tatt høyde for.
Halvmeteren stigning er dermed en nøktern prognose. Kartverket sier at vi ikke kan se bort fra at Antarktis alene kan stå for 5 meter havstigning innen 2200 – og i tillegg kommer andre kilder til havstigning.
Så er det en stund til. Likevel så er det slik at bebyggelse gjerne står lenge, og er hus, infrastruktur og sentrumsområder etablert i en viss nærhet til havet, så er det krevende å flytte det.
Det vil være langt bedre å planlegge allerede nå for en høyere vannstand, og voldsommere sjø. Det er derfor viktig å legge inn i nye kommuneplaner at byggegrensen fra sjø bør heves med minst en halv meter, noe som vil hjelpe noe. Det hjelper likevel lite for de bygningene som allerede befinner seg på dette nivået, og som formodentlig fortsatt befinner seg der om noen tiår.
Vi ser at spørsmålene knyttet til klimatilpasning blir stadig mer krevende og omfatter flere felt, om vi skal ta vare på innbyggerne våre også ut over nærmeste kommunestyreperiode.
Foruten havstigning og stormer har vi utfordringer knyttet til overvann, drikkevann, vanning, avløp m.m. som krever en annen infrastruktur enn dagens.
For noen tiår siden var ikke så store deler av befolkningen koblet til kommunalt vann og avløp. Dette har noen fordeler, men skaper også helt andre kapasitetsutfordringer. Det må nok også komme inn mer grønne, bevokste tak på mye av bebyggelsen, eller tilsvarende løsninger, for å kompensere for at stadig større areal er belagt med asfalt, betong eller annet vannavstøtende. Tiltak må nok likevel skje på mange områder, om vi skal lykkes.
Det er også lett å se at utfordringene med havstigning en del steder i Europa og verden for øvrig kan skape langt større utfordringer enn her hjemme, selv om det er reelt nok også her. Som kommune blir likevel også vi påvirket av det som skjer ute i verden.
Foruten å løfte klimatilpasning høyere på dagsordenen er det dermed viktig kommunene våre også løfter klimakutt høyere. Samfunnet må halvere klimautslippene innen 10–12 år, om vi skal unngå at temperaturene stiger mer enn 1,5-2 grader. Og selv om vi lykkes med dette, må vi altså regne med de ovennevnte utfordringene med havstigning og annet.
Lykkes vi ikke med klimakuttene, så blir utfordringene raskt betydelig større.
Selv om kommunene ikke kan stå for dette alene, må også vi være en del av løsningen, ellers vil ikke Norge komme i mål med det som skal til.
Derfor er både klimatilpasning og det å skape klimasmarte kommuner noe av det mest sentrale i kommunepolitikken fremover, for å sikre velferd og trygghet også fremover.
