Integritet og tillit er viktige men skjøre verdier, spesielt i et demokrati. Disse verdiene må utvikles, foredles og vernes. Da er det greit å holde seg unna gråsoner som tærer og skaper tvil fordi tillit tar tid å bygge opp, men raskt rives ned. Det er derfor vi i Miljøpartiet De Grønne er opptatt av åpenhet, innsyn i offentlig saksbehandling og beslutningsprosesser og verner om en kritisk journalistikk i Norge.

Det er mye som er lovlig, men kanskje ikke helt greit allikevel. Det er forskjell på lov og etikk, og når man kommer inn i denne gråsonen er det smart å stoppe opp. Reflektere over om det man gjør er greit også i et etisk perspektiv. Spesielt er dette viktig når man er engasjert i offentlig virksomhet fordi man da forvalter befolkningens tillit og økonomiske midler. Makt over tid kan sløve sansene og svekke bevisstheten om hvordan spørsmål i de etiske gråsonene bør behandles og synliggjøres i det offentlige rom.

I Bærum har de politiske maktforholdene vært stabile gjennom mange år. Kommunen har vært styrt ordentlig, men med endel maktarroganse. Vi ser nå stadig flere eksempler på at Høyre beveger seg inn etiske gråsoner. Det begynner å dukke opp feil og etiske problemstillinger i samarbeidet mellom kommunens politiske ledelse, administrasjon og utbyggere. Derfor er tiden moden til å ta en debatt om de etiske spørsmålene i forbindelse med arealplanlegging og prosjektering i Bærum. Det er flere utbyggingsprosjekter i Bærum som kan tjene som eksempler i en slik debatt. Lokallagsleder Bugge i Tanum Høyre ringer på hos gårdeier Bugge på Tanum og spør om han vil bygge boliger på den dyrkede marken sin. Det vil gårdeier Bugge gjerne og politiker Bugge og Høyre kjører gjennom en sak som strider mot vedtatt arealstrategi. Det er lov, men er det greit? Løvenskjold-Vækerø sponser nasjonalt partiet Høyre med betydelige beløp. Høyrestyrte Bærum samarbeider villig med Løvenskjold-Vækerø om kontroversielle utbyggingsplaner på Fossum som strider mot bl.a. prinsipper for jordvern i kommunen og den vedtatte knutepunktstrategien. Det er selvfølgelig lov, men er det greit?

At Bærum kommunes logo dukker opp i en salgsbrosjyre for samme Fossum-prosjekt fra L-V og Obos er ikke greit. Dette uttalte rådmann i Budstikka den 2.juni. Derfor er det viktig at Ordføreren også kommer på banen og klart sier fra hvordan tilsvarende glipp skal forhindres i fremtiden. Det kan være en indikasjon på at vurderingsevnen svekkes når relasjonene blir tette og rollebevisstheten reduseres.

Vi påstår ikke at det er noen stor tillitskrise i Bærum, men kommunen omtales ofte som utbyggerstyrt, og vi ser mange eksempler som støtter dette. Da Fornebu-utbyggingen startet for 15-20 år siden var Bærum kommunes ledelse imponerende rakrygget og bevisst sin rolle som kravstiller, regelforvalter og forsvarer av fellesskapets og fremtidige generasjoners interesser. Det ble stilt krav og gitt rammebetingelser som utbyggerne latterliggjorde og utfordret, men siden innordnet seg til beste for området og bygda. Den samme rollebevisstheten er mye vanskeligere å få øye på i de pågående større utbyggingsprosjektene i kommunen.

Pengestrømmer i parallell med politiske beslutningsprosesser skaper en etisk gråsone som fortjener kontinuerlig debatt og avklaring. Det samme gjør dørbankende politikere som innbyr grunneiere til samarbeidsprosjekter. Hvordan håndteres mulige habilitetskonflikter? Hvordan håndteres og sikres rolledelingen i samarbeidet? Hvordan påvirkes offentlighetens mulighet for innsyn, kontroll og påvirkning? Vi sier ikke at det skjer noe formelt galt, men ønsker hjertelig velkommen en åpen debatt som kan avklare om Bærums befolkning synes det som skjer er greit.