Vei. E18 har blitt et valg mellom økonomisk og økologisk kollaps.
Debatten om bompengefinansiering av ny E18 har gått både i kommunestyret i Bærum og fylkestinget i Akershus denne måneden.
Mellom de to behandlingene kom FNs klimarapport om hvordan å holde oss under 1,5 graders temperaturøkning. Den burde ha endret alt, men det store flertallet viser ingen vilje til å snu og later som veien er miljøvennlig.
Mange fremstiller E18 som en veiløsning der man får i pose og sekk for privatbilismen, sykkelen og kollektivtransporten, men i realiteten er dette et biltiltak med grønn pynt. De fleste gjennomskuer nok at grønne trafikanter isolert kan prioriteres.
Det sås også tvil om veiens kapasitetsøkning. Aud Tennøy ved Transportøkonomisk Institutt har vært soleklar på at mer plass vil gi mer bil. Flere er uenige med henne, men det er betimelig å etterlyse poenget med ny motorvei om den ikke skal gi bedre vilkår for bilismen.
Noen svarer at å legge veiene i tunnel er et miljøtiltak som gir mulighet for byutvikling. Et alternativt miljøtiltak kunne være å sette av flere nåværende felt til kollektivtrafikk, sette opp støyskjermer og øke andelen nullutslippskjøretøy betraktelig. Byutvikling kan vi få ved å omregulere parkeringsplasser til boligområder.
Det er populært å blande sammen Oslopakke 3 med bompengene som innføres i Bærum for å direktefinansiere første strekning av den nye veien. Det er villedende og kanskje et forsøk på å dekke over hvor dyrt det blir. Man får riktignok noen millioner fra Oslopakke 3, men beløpet lokalbefolkningen skal stå for ved bomsnittene er i milliardklassen. Er det verdt det?
FNs klimarapport slår fast at en temperaturøkning på 1,5 grader krever kutt i klimagassutslipp på 45 prosent innen 2030. Det må til for å bevare korallrev og dyrearter, forutsetninger for å gro mat og levelige boforhold verden over.
Som den rike miljønasjonen vi ønsker å være, må vi overprestere på disse målene. Vi bør derfor håpe på at inntektene fra fossilbiler blir betraktelig mindre enn det er lagt opp til. Det er et paradoks.
For at E18 skal fungere i et klimaperspektiv må nemlig økning i bilismen skje på el. Siden elbilistene betaler halv pris ved bomsnittene, vil i så fall finansieringen enten kollapse eller måtte forlenges.
Et tredje alternativ er å sette opp prisen også for nullutslippskjøretøy, siden disse bilene tross alt også er usosiale og arealkrevende. Om finansieringen forlenges, er vi avhengig av at bilisme fortsatt er gjeldende transportform langt frem i tid, på tross av at verden forandrer seg i rekordfart. Om vi i stedet øker prisen for nullutslippskjøretøy, mister vi insentivet for å velge elbil. Begge alternativene er hårreisende dårlige, og hele prosjektet er en risikosport som motstrider mobilitetstrender.
Alt i alt er det vanskelig å bygge en kapasitetsøkende vei med et trafikkreduserende middel. Det blir interessant å se hvor mange som forflytter seg over på tog, buss og sykkel som følge av bompenger og dermed reduserer behovet for ny vei.
Å fortsatt insistere på E18-satsingen er en hån mot ny kunnskap vi har fått om veivalgene vi må ta fremover. Det er mye enklere å endre samfunnet nå enn å få endret klimaet senere.
Å avlyse en storstilt satsing som er avhengig av fossilinntekter er et innlysende førstetiltak som også sparer innbyggerne for utgifter.
Byggingen har ikke startet ennå og bør aldri gjøre det.
