Debatten om hvordan fremtidens Bærum skal se ut er mer intens enn på lenge. Både eldre og yngre bæringer engasjerer seg. Det er bra. Presset fra kommersielle og regionale utbyggingsinteresser er massivt. Det er naturlig. Oslo Høyre kjefter på Bærum Høyre for puslete planer for utvikling av kommunen. Det er spesielt. Bærums ledende politikere svarer med å bremse utbyggingen i Bærum kraftig og engasjerer seg lite i hvordan bomiljøene skal være. Det er rart. Det er å skyve utfordringer foran seg og å vike unna ansvar.
Det er politisk enighet om at fremtidig vekst i bosettingen i Bærum, og i andre deler av Akershus, må komme ved kollektivknutepunktene. Miljøpartiet De Grønne er enig i det. Det er god miljøpolitikk, verner natur og dyrkbare arealer og er fornuftig samfunnsutvikling. Særlig i et område hvor trafikkveksten må tas ved kollektiv transport, på sykkel og til fots. I Bærum er det fem slike senterområder som peker seg ut for fremtidig utvikling; Sandvika, Bekkestua, Stabekk, Fornebu/Lysaker og Hauger/Kolsås. Fornebu/Lysaker har tatt det meste av veksten i Bærum i mange år. Ennå gjenstår mye planlagt bygging og masse utbygging av transportløsninger før Fornebu/Lysaker er i balanse. Det haster ikke med nye utbyggingsplaner der. Diskusjonen bør konsentreres om de fire andre områdene. Hvordan skal en småbyutvikling i disse områdene gjøres for å skape gode bomiljøer? Hvordan skal vi bygge naturen inn i småbyene og gjøre dem grønne og frodige? Hvordan skal utviklingsplanene åpne for restaurering av tapt naturmangfold og bevaring av grønne lunger? Hvordan skal næringsliv, offentlige tjenester og kulturtilbud bygges inn slik at bomiljøene blir komplette, levende og tilbyr mest mulig der du bor?
Hvordan skal småbyene knyttes sammen med grønne og blå korridorer hvor det er godt og trygt å sykle og gå? Hvilken utvikling av infrastruktur er nødvendig for å utnytte lokale energikilder, miljøvennlig avfallshåndtering, energismart transport og fredelige og levende gatemiljøer?
Kort og godt; Hvordan skaper vi høy livskvalitet i fremtidens Bærum? Og ikke minst; hvordan skal Bærums befolkning i alle aldre involveres for å være med å skape den fremtiden de selv skal bo i? Hvor er Bærumspolitikernes visjoner og engasjement? Kanskje det er sant at vi har en forgubbet og selvtilfreds politisk ledelse i kommunen?
Bærums styrende politikere vil lukke kommunen for ungdom og normal- og lavinntektsfamilier. Bærum planlegger med bare 600 nye boliger pr. år. Argumentasjonen er svak, innadvendt og kortsiktig. Det sies at fordi Bærum har vokst mye tidligere skal vi nå ta bare halvparten av ”vår andel” av behovet for nye boliger i Oslo-regionen. Det sies ikke at tidligere vekst også skaper et ansvar overfor dem man har tiltrukket seg og deres etterkommere. Man hevder at arealet er så begrenset, men sier samtidig at boligbyggingen fremover skal skje ved kollektivknutepunkter som pr definisjon er små slik at bygningene nødvendigvis må være høyere. Venstres Lilloe-Olsen går så langt som å si at ”Vi har det befolkningsgrunnlaget vi trenger” og er samtidig glad for at ungdommen engasjerer seg i utviklingen av Bærum. Hvem er ”Vi” som synes det er greit å lukke døren til lokalsamfunnet vårt på den måten? Han sier egentlig at Bærum er seg selv nok og ikke har tenkt å legge til rette for sin egen ungdom. Ordføreren og andre ledende politikerne i Bærum støtter dette synet. Er ungdommen fornøyd med det? Det er omkring 1.500 unge bæringer som fullfører grunnskolen i år. Hvor skal de bo om 5-10 år? I mer enn en generasjon har Bærum i praksis ført en politikk som medfører at unge må etablere seg utenfor kommunen. Så er noen av dem velkommen tilbake når de er veletablerte, med sikker jobb og god inntekt. Er det generasjonssolidaritet? For mange familier og aleneboere med middels eller lav inntekt er det ikke mulig å bosette seg i Bærum. Boligprisene er for høye og lavterskeltilbudene er for få. Bærums politikere vil forsterke dette problemet ved så lite boligbygging at prisene presses ytterligere og ”eksklusiviteten” øker. Synes vi det er greit å bygge et samfunn der f.eks lærere, førskolelærere, håndverkere, butikkbetjening, helsemedarbeidere, frisører, servicepersonell og mange andre nødvendige og verdsatte bidragsytere må importeres og pendle inn til oss daglig? Er det et fremtidsrettet bærekraftig velferdssamfunn?
Vi i Bærum MDG mener Bærums lokalpolitikere har slått inn på en alt for defensiv vei for utviklingen av Bærum. Dette vil skape og forsterke flere problemer enn det løser og er spesielt dårlig gjort overfor de unge i kommunen. Bærum MDGs grønne visjon for Bærum mot 2050 tar fatt i kommunens muligheter på en offensiv og optimistisk måte. Vi gleder oss til å diskutere Bærums fremtid og veien dit med samfunnsengasjerte bæringer i alle aldre. Bærum er et bra sted å bo og arbeide for mange og kan bli det for enda flere. Det kreves bare nytenking og mot til å skape Fremtiden og spille på lag med den.