Formannskapet vedtok nylig å legge FNs bærekraftsmål til grunn for planlegging, drift og budsjettering i Bærum kommune.
Det er et viktig vedtak som forplikter til annerledes tenking og prioritering. De Grønne har kjempet med suksess for et slikt felles verdigrunnlag for samfunnsutviklingen i Bærum, Asker og Viken.
Hvorfor er det viktig? FNs bærekraftsmål er det nærmeste vi kommer en global grunnlov. De er vedtatt fordi vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag på jorda, og fordi utfordringene er globale og krevende.
Norge har forpliktet seg på disse målene, men henger langt etter i omstillingen for å bygge et bærekraftig samfunn.
Regjeringens manglende vilje til å redusere utslipp av klimaskadelige gasser er ett av mange eksempler. Vårt overforbruk av ting er et annet.
Hvis alle oppfører seg som Norge, går det ikke bra for våre etterkommere.
Effektiv forandring drives frem av lokalsamfunn og næringslivet. Verdens byer går foran med tiltak som monner, og Oslo er blant de fremste av disse.
Som Norges femte største kommune er forventningene til Bærum store. Bærums befolkning ønsker en bærekraftig utvikling. Klimapanelet har vist hvordan Bærum kan bli en foregangskommune i miljø- og klimakampen.
Men omstillingen går tregt også i Bærum.
Hva betyr formannskapets vedtak i praksis? Å legge FNs bærekraftsmål til grunn betyr at hver gang politikere eller administrasjon skal fatte et vedtak, må man tenke lenger. Forbi neste valg og utover regelverk og etablert praksis.
Man må sjekke om det er bra for Bærumssamfunnet på lang sikt, og om det er bra for verden.
Ved prioriteringskonflikter skal hensynet til bærekraft, naturen og våre etterkommeres livsvilkår være avgjørende. Det kommer til å påvirke vår tenking på en god måte i lang tid.
Det betyr også at vi kan hente hjelp og råd fra en økende vilje til forskning og erfaringsdeling. Bærum melder seg inn i en global «klubb» av mennesker og lokalsamfunn som vil kloden vel, og som ønsker å samarbeide for å få det til.
For eksempel har BI et ledende forskningsmiljø på bærekraftig økonomi. De publiserte nylig forskning som viser hva som skal til for å nå bærekraftsmålene til FN.
Denne forskningen blir nå veldig relevant fordi Bærum også baserer seg på samme verdiforankring og det samme «språket» som fremsynte forskere, politikere og ressurspersoner over hele verden.
Fine ord og fromme hensikter gjør liten forskjell i seg selv. De må følges opp med handling. Det må skje mye mer mye raskere enn den tannløse oppfølgingen av Klimapanelets gode rapport for to år siden.
Første steg er å lage konkrete bærekraftsmål for Bærum. MDGs nye program er allerede bygget opp omkring 14 slike mål, utledet fra FNs bærekraftsmål.
Når man tenker slik kommer en del konklusjoner veldig naturlig. For eksempel at sårbar natur må vernes og repareres.
Mennesker trenger både møteplasser og ro. Samferdsel skal prioritere mennesker og miljø foran biler. Skolen skal forberede barna på å ta ansvar for kloden. Omsorg er mer enn effektivitet og teknologi, ingenting kan erstatte varme hender og varme hjerter.
Neste steg er å la bærekraftsmålene få gjennomslag i praktisk politikk. MDG vil foreslå at alle saker som kommer til politisk behandling, skal referere til bærekraftsmål som berøres og hvorfor beslutningen er god i et bærekraftsperspektiv. Det vil også øke kunnskap og bevissthet.
Kanskje trenger vi et «bærekraftsråd» med kloke mennesker i alle aldre som skal gi politikerne råd i prinsipielt viktige saker?
Vi i MDG gleder oss til å utforme politiske og praktiske løsninger innenfor et nytt og kraftfullt rammeverk. Loddet er kastet. Nå er det ingen vei tilbake.
