Frivilligheten i samfunnet har en stor egenverdi ved at frivillige engasjement virker forebyggende på den fysiske og psykiske helsen. Det kan igjen virke preventivt for å unngå å trå inn på livsveier som kan føre til rus-/voldsmisbruk og annen kriminalitet. Å ha en oppegående frivillighet kan spare samfunnet for store helse-, politi- og rettsutgifter, midler som heller kan kanaliseres til å støtte frivillighetsdemokratiet.

Verdien av frivillighet
Egenverdien og opplevelsen som skapes ved å stille seg til disposisjon som frivillig ressurs for samfunnet, kan med fordel allerede introduseres og utøves fra barns ben av. Det er gunstig for barn- og unge å få en forståelse for viktigheten av frivillig arbeid og det å kunne hjelpe, glede og inspirere andre mennesker, uansett alder. Engasjementet kan ha svært positive effekter i samfunnet når disse barna og ungdommen vokser opp og skal skal innta sine samfunnsposisjoner.

Selv et barns hånd som holder en eldre hånd kan være det som skal til for å vise nærhet, gi støtte og kjenne egenverd. Slik kan de som hjelpes få den nødvendige tiltrengt støtte, samt gis en sjanse til å ta et steg videre i sine liv. Samtidig kan den som hjelper stimulere og uttrykke sine medmenneskelige kvaliteter, som kan bli svært verdifullt senere i livet.

Ungdom i frivillig arbeid kan lære lederskap, omsorg, guides til å få troen på seg selv, oppdage sine styrker og finne en ny eller utvidet mening i livet. Det siste er vesentlig for bygge opp en god psykisk helse – en avgjørende egenskap for håndtering av eget liv.

I stedet for å skape et samfunn med høyere materielt forbruk, som er kortvarige gleder, mener de Grønne at livskvaliteten vil styrkes dersom vi får mer tid til gode samhold med familie og venner, til å drive med hobbyer og til å delta i frivillig arbeid. At hver av oss omgås og blir kjent med mennesker og miljøer ulike våre egne verdier – familieliv, politiske ståsted, livssyn, livsvalg, aldre og erfaringer – er en styrke både for den enkelte og for samfunnet.

Et frivillig valg
Frivillig arbeid er også med på å vise og skape samhold og solidaritet med andre. Å kunne bidra ut i fra egen vilje, uten press fra andre, gir verdifulle signaler til den som bidrar og den som mottar.

Respekt for den frie viljen om at man ønsker å bidra bør være et viktig prinsipp i frivillighetsarbeidet. Å hjelper andre ved å merke i seg selv hvor tilfreds, glad og takknemlig det kjennes ut, vil være en belønning i seg selv. Dette vil gjøre at våre indre verdinormer styrkes og etablerer en større indre trygghet.

Opp gjennom livet har vel alle selv stått i en situasjon hvor de trengte hjelp, og hvor noen kom steppende inn, støttet eller bar oss litt på vår egen livsvei, slik at vi fikk mulighet til å igjen få hode over vannet. Å ta i mot hjelp med takknemlighet er også viktig å kunne tillate seg.

Frivillige organisasjoner har vært, er og skal være en viktig del av å ta vare på den norske kulturarven. Den arven bør ikke være statisk, men en dynamisk utveksling for å berike kulturarven enda mer. De Grønne vil derfor styrke de frivilliges rolle som samfunnsaktører, og ønsker å gi rom for at organisasjoner kan finne sine egne, gode løsninger på samfunnsutfordringer, uten overordnet offentlig detaljstyring.
Det er derfor viktig å etablere gode samarbeidsformer med frivillige organisasjoner om aktiviteter i lokalsamfunnet, samt å støtte kommunale frivilligsentraler som en arena for arbeid og deltakelse. Det kan være et eksempel på hvordan engasjement og demokrati styrkes ved å gi ansvar og vise tillit.

Frivilligheten og økonomi
Det er viktig at frivilligheten ikke behandles som en offentlig- eller næringssektor, hvor man ser på vekst og avkastning når støtte og løsninger skal vurderes. Frivilligheten er en egen sektor i samfunnet, hvor andre metoder og virkemidler må tas bruk i like stor grad som den økonomiske støtten. Kommunen må unngå å gjøre frivillligheten til en økonomisk forretning, selv om kommunen sparer store summer på frivillighetens engasjement.

Dessverre går en for stor del av de frivilliges engasjement til å søke om pengestøtte og rapportere. De frivillige må gis mer tid til å drive med det som engasjerer og gir glede og mening. Frivilligheten skal derfor ha romslige og forutsigbare støtteordninger med mindre papirarbeid. Tilrettelegging av frivilligaktiviteter, nedskjæring i byråkratiet rundt tildeling av midler og drift og økt støtte er antakelig noe av det viktigste kommunene og politikerne kan bidra med for å styrke frivilligheten.

Bærum har en stor «stab» av frivillige som er med på å skape og opprettholde et medmenneskelig verdigrunnlag. Frivilligheten, ved organisasjoner som f.eks. Røde Kors, Frelsesarmeen, KFUK/KFUM med mange flere, har omfattende tilbud og kan levere langt billigere enn om kommunen selv utførte disse tjenestene. Også frivillige uten lønnet arbeid, skal ha mulighet til å bidra ved at f.eks. frivillighetssentralene styrkes eller etablere egne sentre i lokalmiljøet hvor innbyggere kan møtes for felles organisering av omsorgsoppgaver.

Kommunen har dessverre dreid støtteordningene til frivillige, miljø- og interesseorganisasjoner bort fra grunnstøtte og mer i retning av prosjektstøtte. Det svekker kontinuerlig drift og dermed lokaldemokratiet. Lokaldemokratiet forutsetter også at sivilsamfunn og interesseorganisasjoner har løpende kapasitet til å lese og uttale seg om saker som skal til politisk behandling.

Frivillig arbeid
Det er en rekke oppgaver som både kommunen trenger hjelp til og som innbyggerne trenger hjelp til. Her nevnes noen av dem.

Når vi tar i mot flyktninger, er det viktig å raskt få etablert et bosted for flyktningene i ulike deler av kommunen. Da kan kommunen tilby frivillige velkomstguider til innflyttere for å gi dem en introduksjon til lokalsamfunnet. De frivillige kan være en guide/mentor den tiden det er nødvendig. Dette vil kunne skape en god introduksjon til den Norske kulturen og kan være et verdifullt bidrag til en fin og rask integrering. Kommunen kan også koble etniske organisasjoner sammen med andre lokale organisasjoner, for å få etablert tverrfaglige forbindelser.

Et annet eksempel er å styrke eldresentrene. Der kan fast ansatte settes til driftsoppgaver som f.eks. økonomistyring og kantinedrift, og så kan frivilliges innsats bidra i sosiale oppgaver. Eldre har behov for kontakt med ungdommen og motsatt – det er alltid noe å lære for begge parter. Det går også an å tilby ungdom rimelige leiligheter i tilknytning til eldreboliger, med avtaler om en viss frivillig sosial deltakelse. Dette vil kunne gi en mer gledesfylt alderdom for de eldre.

Frivillige ressurser i Bærum:

Har du spørsmål kan du ta kontakt med en av oss i styret eller i kommunestyret.