BUDSTIKKA GJENTOK nylig et godt poeng som politiker Sindre Kvil hadde i vår: Bussdekning fra blant annet Snarøya til Vestre Bærum holder ikke mål, alt går inn til Oslo. Det til tross for at mange pendler på tvers av kommunen til de mange arbeidsplassene i kommunens satsingsområde.
Planleggingen på dette feltet er ikke god. I vinter hadde kommunens partier sjanse til å trekke opp noen hovedlinjer, da innfartsparkering var en sak under behandling. Redegjørelsen for Bærums innfartsparkeringsplaner var djerv, bare les: «For å nå målet om å overføre flest mulig arbeidsreiser til kollektive transportmidler må man utjevne konkurranseskjevheter som i dag går i favør av bilreiser i sentrum». Om planen skal lykkes, «forutsetter det at det kombineres med parkeringsrestriksjoner i sentrum» (i parentes bemerket er Oslos byråd nok ikke interessert i sistnevnte).
HER STUSSER kanskje noen. For hvilket sentrum snakkes det om igjen og igjen? Det er nok stedet der Akershus fylkeskommune holder til, og som for mange i Bærum er «det naturlige sentrum»: Oslo. «Byen» som den ofte kalles har jo kjempemange gode tilbud, men skal det være Bærums aktive politikk å styrke den byen? Bærum har sin egen by samt mindre handelstettsteder. Likevel sto det videre i Bærum kommunes plan: Innfartsparkering kan «stimulere handel og service i tettsteder» og «representere ett (sic) nytt potensial for å få kunder til bysentraene og representere en potensiell netto kundetilvekst for et sentrum». Tenk så på at nesten all innfartsparkering er på ferdselsårene inn mot Oslo. Legg så to og to sammen. Vesentligste elementer i dagens planleggingspolitikk går ut på at sentrum i Bærum, magneten på befolkningen, ja det skal visst for all tid være Oslo.
(trykt i Budstikka 8.10.2010)