Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet er i Budstikka 16. februar sitert på at det er altfor mange hensyn som hindrer boligbygging. «For eksempel miljø og landbruk», utbasunerer stortingsrepresentanten. Ser man på Aasen som en toneangivende politiker, ja så er det sannelig skremmende toner vi hører.

At miljø er et særhensyn som setter en stopper for utvikling, er et så fossilt standpunkt at vi gjør best i å forbigå det i stillhet.

At hun går langt i å beklage at frivillige ofrer sin fritid på å bevare marka, og at politikerne for all del «må stå imot» det presset de utøver, må vi imidlertid få protestere mot. Men slike utspill må man kanskje forvente når AP selv har latt seg påvirke av «representanter» for boligbransjen.

Det er tillatt mange rare boligprosjekter de siste årene, som har uheldige virkninger på både biologisk mangfold og arealplanlegging. Et nylig eksempel er at politikerne sa ja til en mini-by på Fossum bruk, hvor bussavgangene er sjeldne og det er 1,6 kilometer til t-banen.

Andre boligprosjekter bankes gjennom her og der, uten noen overordnet omtanke. Dette truer særlig våre grønne lunger. Naturvernforbundet har dokumentert at flere titalls grønne lunger enten er radert vekk av utbygginger de siste årene, eller trues av en slik skjebne.

Til sist må vi understreke at vi ønsker boliger som gir lavtlønte og ungdommer mulighet til å bo her. Den sosiale boligbyggingen har blitt ikke-eksisterende i vårt område, og initiativet er overlatt til markedskreftene. Tipset til Aasen er derfor å alliere seg med oss miljøforkjempere for en fornuftig boligbygging, for ulike grupper, og på miljøets premisser.

Kunne det for eksempel være en ide å legge et lokk over de planlagte 225 parkeringsplassene ved endestasjonen på Kolsås og tilrettelegge for mindre leiligheter oppå?