Ønsket om å få til Det grønne skiftet brer seg, men hvordan skal vi kunne stole på fagre klimaløfter?

Bærum kommune har en Energi- og klimaplan. Den er lite ambisiøs, innadvendt og tiltakene i planen som faktisk blir gjennomført gir ikke resultater. Er tiden moden for at Bærum setter valgløfter og gode klima- og miljøintensjoner inn i et forpliktende rammeverk?

I Storbritannia ble det i 2008 vedtatt en lov, The Climate Change Act, som forplikter nasjonen til å redusere sitt CO2-utslipp med 80% innen 2050. Raskt økende klimakostnader veide tyngre enn tradisjonell og konservativ tenking. Nå snakker britene om hvordan man skal håndere utfordringene, ikke bare om man skal ta tak i dem.

Arendal og Nesodden er eksempler på kommuner som har gjort vedtak av betydning. Arendal startet allerede i 1988 et arbeid for å bli en spydspiss med sitt klimaarbeid. I 2008 gjorde kommunen vedtak om å bli klimanøytral. Det vil si at det føres et nøye regnskap for CO2-utslippet fra kommunens virksomheter, og at det settes drastiske og forpliktende mål for utslippsreduksjon.

I Nesodden har MDG sammen med Arbeiderpartiet fått flertall for et dristig vedtak: ”Kommunestyret pålegger rådmannen å utarbeide en årsrapport som bygger på Nesoddens plan for klima og biologisk mangfold og inneholder et klimaregnskap. Utgangspunktet er at Nesodden skal ta sin del av de nasjonale klimakuttene som må til for at FNs og de nasjonale mål for å begrense klimaendringene oppnås, og at Nesoddens klimautslipp totalt sett skal minske.”

Grunnlovens § 112 kommer til å tvinge frem forpliktelser. «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Mens vi venter på en nasjonal klimalov, kan vi i Bærum definere vår egen kommunale «miljø- og klimalov». Bærums befolkning ønsker endring. De ønsker å få være med på en utvikling som demper klimaendringene og sikrer gode oppvekstvilkår i et grønt og frodig Bærum. Konkrete, tallfestede mål for energibruk, utslipp og miljøvern kan gjøres forpliktende for vår kommune. Norske kommuner må kappes om å overgå hverandre i utslippskutt.

De lovfestede målene gjør at det spiller mindre rolle hvilket politisk flertall som sitter ved makten. Politikerne kan uansett ikke ignorere temaet, og det vil være veldig vanskelig å begrunne hvorfor man ikke følger opp de ”lovfestede” målene om utslippsreduksjoner og miljøvern.

«Kommunen kan ikke — og bør ikke — diktere hvordan næringsliv og innbyggere skal oppføre seg fra dag til dag,» heter det i Bærums energi- og klimaplan. Miljøpartiet De Grønne i Bærum vil ikke diktere adferd, men mener kommunen er nødt til å bruke både gulrot og pisk for å endre praksis og nå ambisiøse miljø- og klimamål. Det skal lønne seg å velge miljøsmart og det er lokalpolitikernes oppgave å stimulere til en god langsiktig utvikling av Bærum.

I 2007 viste Arendal kommunes klimaregnskap et samlet utslipp på 7107 tonn. I 2011 var dette redusert med 78 % til 1571 tonn. Suksessen i Arendal har kommet ved at politikere og administrasjon har vært samlet om innsatsen, og at et enstemmig bystyre har støttet.

Det er å håpe at denne saken ikke stanses av partienes ønske om å være uenige med hverandre. Her kan Bærum Høyre lære av De konservative i Storbritannia, og Bærum Arbeiderparti lære av Labour – og av Arbeiderpartiet på Nesodden. La barna våre bli stolt av Bærum. Kommunen som tok tak før det var det var altfor sent. Kommunen som turde å tenke nytt og kom styrket ut av det.