Budstikkas leder 17. januar inspirerer til en kommentar: Når forslaget om søndagsåpne butikker møter kritikk fra alle hold, er det på sin plass å spørre hvorfor.

Hverken blå, røde, gule eller grønne velgere ønsker søndagsåpne butikker, så hvorfor insisterer politikerne? Handler det om stivbent lojalitet til eget program eller skjulte særinteresser?
Jeg har arbeidet i mediebransjen i hele mitt liv, på lørdag, søndag, 17. mai og nyttårsaften, men søndagsåpne butikker er ikke uten videre sammenlignbart med «søndagsåpne» medieredaksjoner, veivesen eller helsevesen.

Helgejobbing betyr ikke økt arbeidsmengde eller flere arbeidsoppgaver for hver ansatt. Men hvis lover og tariffavtaler skal overholdes, trengs det flere medarbeidere for å løse omtrent de samme arbeidsoppgaver.
Sikkert fint for studenter og andre midlertidig ansatte, men for dem som skal sørge for at driften går i balanse blir det vanskelig, og vi risikerer at dyrere varer blir «løsningen».

Vi kan uten problemer kjøpe det vi trenger i løpet av seks ukedager, og økt kjøpepress er det siste verden trenger.

I mitt nærmiljø er vi så heldige å ha en liten dagligvare-butikk med godt utvalg. Vår unge butikksjef kjenner kundene, husker hva vi handler, kommer med menyforslag og tilfører miljøet det landhandleren gjorde i gamle dager.
Han har ikke muligheter til å holde søndagsåpent. Hvis hans omsetning blir truet av at de store butikkene på Bekkestua eller Østerås vil holde søndags-åpent, vil det være et stort tap for nærsamfunnet på Nadderud.

Godt at Bekkestua senter, som det eneste handlesenteret, har sagt et klart nei!