Vi har hørt barna våre si det, elever, ansatte og stemmeberettigede Bærumsfolk. Vi vil gjerne få styre livene våre, og vi blir provosert av det vi opplever som formynderi. Når noen sier at vi må få bort tøvete lover og regler, er det ikke vanskelig å si seg enig i det. Spørsmålet blir hva som er nyttige lover og reguleringer og hva som bare er heft og byråkrati?

I politikken er det noen som er særlig opptatt av å rydde opp i regelverk og å gi oss alle et enklere samfunn med færre begrensninger og flere muligheter. Jeg er selv fascinert av tanken om at vi har laget oss mange, både formelle og uformelle, regler som med fordel kunne ha blitt vurdert på nytt. Den siste måneden har overbevist meg om at det var rett å fjerne blasfemiparagrafen, for eksempel.

Kanskje er det helt greit med Segway og lakrispiper også? Noen har av forskjellige årsaker behov for å kjøpe mat på søndager, så da er det fint at Brustad-bua fikk åpne i 1997. Jeg lo litt av den den gang, men nå tenker jeg at det er et ypperlig kompromiss. Den åpner en mulighet, men legger ikke press på andre butikker om å gjøre det samme.

Noen ganger blir foreldre til skolebarn enige om en felles norm for feiring av fødselsdager. På den måten får barna mer oppmerksomhet på feiringen, og mindre på forskjellene i familiers prioriteringer og økonomi. Det blir mindre kav og mas om å konkurrere. En sann liberalist vil kanskje si at slike avtaler griper inn i deres frihet?

Da tradisjonen med å holde butikker stengt på søndag oppsto i Norge, var det for å «holde hviledagen hellig». Man arbeidet ikke på søndag. Etter hvert har vi blitt vant med denne rytmen, og vi har også fått en fridag til. Dette er jo en begrensning av vår handlefrihet! klager Høyre, Venstre og FrP.

Hva er et liberalt samfunn? Et samfunn som tillater flertallet å koble av og ha fri i helga, eller et samfunn som overlater styringen av ukerytmen til markedet? Et samfunn som tillater små, lokale forretningers eksistens, eller et samfunn som legger opp til at bare de store som har råd til å holde søndagsåpent får overleve?

Spørsmålet om hvor mye som skal overlates til den enkelte og hvor mye som skal styres av politikere og myndigheter, er ikke enkelt. Selv spør jeg meg hvilke politikere og partier jeg deler mål og verdier med? De vil jeg gi styringen til! De som ønsker et Bærum som prioriterer livskvalitet fremfor mer tid i bilen på vei til butikken.